hellebou

 

 

NEWS!

Vol 1.
Vol 2.
Vol 3.

About
Guests
Daily Life
Texts
Distribution
Links

 

hellebou [at] gmail.com

 

 

   

Fragmenter fra et lesestykke

På den tredje dagen                      etter to dagers regn
skinte sola,
men da satt jeg allerede inne                     for godt.    drakk kaffe
prøvde å kjenne etter noe som lever         i feltet                   mellom meg      og veggene.
og mens jeg ventet på følelsen rullet jeg sigaretter,
da jeg hadde rullet åtte,
sa til meg selv  at jeg skulle slutte
når kvaliteten begynte å synke,
men det klarte jeg det ikke og ute hadde det blitt så mørkt
som det kom til å bli. og speilbildet av ansiktet mitt vokste frem
i vinduet som vendt mot bakken:

jeg er 26 år nå, jeg eier ikke denne hytta
med den gamle lukta som utfordrer hjemligheten,                   ut ifra hyttebøkene
kan det se ut som jeg er den første  som har vært her  alene
på mange år.

jeg kom hit og følte jeg var mat for verden. satt ved kjøkkenbordet
i en kropp som fremdeles var på Sørlandet
de solbrente leggene mine fremdeles varme
fra skjærgårdssola og myggstikkene
under hadde endelig sluttet å klø.

(myggene var raskere på kysten,
her mellom trærne kan kunne jeg fange dem om jeg ville
stikke ut hånda
de var større, tyngre,
                   allerede mette på krøtter og klovdyr
som vadet rundt i disse skogene).

jeg har flytta denne kroppen                                     på tvers av landet
de siste ukene, og tatt høyde for klima,
men når jeg beveger meg for langt fra innsiden,
når kroppen blir for mye bagasje 
tenker jeg på da jeg var liten
og ofte mistet pusten
om vinteren

det er mange år siden sist
jeg kjente følelsen
av vakuum i brystet

angsten i sekundene
før strukturen gjenopprettedes
følelsen av å ligge på bakken
hikste og hive, pumpe inn

 

med ansiktet mot snøen som smeltet på kinnene
og rant ned, inn under skjerfet.

fremdeles kan jeg kjenne jernsmaken i det tykke spyttet
som ble sittende fast i svelget.
En gammel følelse av friluft -

---

for litt over et år siden sov jeg urolig på en hytte i Sierra Nevada,
der var det lengre mellom trærne og skogen var mye yngre,
granitten der ble dytta opp av bakken lenge etter at åsene rundt denne stedet hevet seg
men på tross av tidsforskjellen ligger småfjellene mot sør etter hverandre i regntåka, kommer til syne utover dagen og
er bakgrunn for hverandre
akkurat som i Nord-California.

for to dager siden kom jeg med tog fra Sørlandet
jeg så ut av vinduet, prøvde å se når vi hadde kryssa grensa 
mellom Agder og Telemark, om husene og landskapet forandret seg.
Telemark er den eneste delen av landet hvor jeg har sett at folk har biler på Leka-steiner i hagen foran husene sine. Ikke ulikt slik det så ut i Louisiana. da jeg reiste
med tog gjennom den staten.

og jeg skriver alt dette delvis til Matthew
selv om jeg vet han ikke får det før i september.
han sitter oppe i fjellene i Montana i ei brannvarslingshytte
med det gammeldagse sivilingeniør utseende sitt,
leser George Oppen
og mediterer på de varme glattslipte steinene
over tregrensa.

--

klokka på hylla er 11.47                   og om du går ned i kjelleren                                                                                           kan det være du finner deg selv
eller i hvert fall noen som ligner,                                     og jeg tror jeg har kommet frem til
                                                                                          et minne om en gjentatt hendelse

jeg er omringet av oppsamlede gjenstander,
uparrede støvler,                   gevir,                                     speil som reflekterer hverandre og taklampen.

den løse dunen på reinsdyrgeviret                                      som heng på stua kan sikkert bare børstes av,
dødt for lenge siden,                                     ingen av hårsekkene blomstrer lengre.

 

 

Klokka er 11.47                   og om du går ned i kjelleren kan det være du finner seg selv
i lukta av totaktsbensin og rust.                   Klokka er 11.47 og når du kommer opp igjen
kan du røyke en av sigarettene du har rullet,                                     bevege deg nærmere
det som sitter mellom deg og veggene.                                     Kjenne jernsmaken i svelget
på nytt                  

fange myggen i neven og slippe den
igjen gjennom en sky av eventyrblanding.

 

AV MATHIAS SAMUELSEN